Steinkjerleksikonet

Steinkjerleksikonet

...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!

Steinkjer videregående skole
Steinkjer videregående skole: Sentralbygget ved skoleanlegget på Guldbergaunet. (Foto: Morten Stene [8. juli 2007])

Videregående skoler i Steinkjer

Steinkjer kommune har i dag to videregående skoler: Steinkjer videregående skole og Mære landbruksskole.

Steinkjer har hatt videregående skoler siden 1853, både av allmenndannende og praktisk art. Byen fikk tidlig en regional og nasjonal rolle som skolesenter, i første rekke gjennom Statens Skogskole (1880), Landsgymnaset (1932), Thorp og Andersens Handelsskole (1935) og Innherred Yrkesskole (1948).

To videregående skoler
Steinkjer kommune har i dag [2013] to videregående skoler: Steinkjer videregående skole og Mære landbruksskole. Disse har til sammen drøyt 1300 elevplasser, 12 ulike studieretninger og 300 ansatte [2013]. Det videregående skoleverket omfatter et mangfold av skoletilbud og lærefag, som gir studie- eller yrkeskompetanse etter 3-4 års skolegang. Fra 1964 har de videregående skolene vært fylkeskommunale.

Den nåværende strukturen, og navnet «videregående skole», ble vedtatt ved lov i 1974, og satt ut i praksis fra skoleåret 1977. Før dette hette de videregående skoler gymnas, real- og yrkesskoler.

Den første videregående skole i Steinkjer
I 1853 ble Stod, Sparbu og Beitstad kommune enig om å opprette en 2-årig lærd skole for gutter i Steinkjer. Denne tok til i januar 1854 i snekker Ole Skjerves gård. Styrer for skolen var cand.theol. Søren Schjelderup. Øvrige lærer var: Ole Green (1854-1855), Ingebrigt Moe (1855-1857) og Andreas Vodahl (1857-1859). Men skoledriften gikk tungt, og i 1859 ble skolen nedlagt. Som erstatning for den nedlagte skolen forsøkte man å opprettet en høyere klasse ved allmueskolen. Av økonomiske grunner kom ikke denne klassen i gang.

Men behovet for utdanning var stort. I 1865 ble det på ny arbeidet med å etablere en lærd skole; en Latin- og Realskole, som skulle omfatte hele fylket. Men saken møtte stadig på vanskeligheter, og ble lagt på is.
 
Friplass for fattige
I 1871 ble saken om en høyere skole på ny aktuell. Det ble nedsatt en komité bestående av fogd Pettersen, advokat Qvam, prost Nilssen, stortingsmann O.S.Welde, overkontrollør Gylche, sokneprest Laache, handelsborger E. Grindberg, vaktmester Andersen og boktrykker Andersen. Den 15. februar 1872 ble skolesaken drøftet i kommunestyret, og den 13. mai 1872 ble det vedtatt å yte tilskudd til en 2-årig midlertidig privat middelskole for gutter. En betingelse ble stilt: Skolen skulle ha seks friplasser «for fattige og flinke elver av Almueskolens hvis Forældre ikke selv har Raad til at koste Skolepengene». Skolen kom i gang den 23. august 1872.
 
Steenkjær Borgerskole
Men ønsket var en allmenn borgerskole. Den 8. juni 1874 vedtok bystyret å opprettet en skole som skulle «bistaa forældrene i deres børns undervisning og opdragelse til kisteligt dannede mennesker og gode borgere». Cand.theol. Rønning ble styrer for den nye borgerskolen. Den private middelskolen og frk. Petra Hjorts privat pikeskole, som var satt i gang i 1868, gikk inn i den nye borgerskolen.
 
Den 9. januar 1875 åpnet Steenkjær Borgerskole. Den hadde to klasser med felles undervisning for gutter og jenter i alderen 7-11 år; to klasser for gutter fra 11-15 år og to klasser for jenter i alderen 11-15 år.
 
Steenkjær Middelskole
I 1877 ble borgerskolen omdannet til kommunal middelskole, med forberedelsesskole, engelsklinje og pikelinje. Steenkjær Middelskole kom i gang fra skoleåret 1878. Lærere var Rønning (styrer), Wist, Petra Hjort og Anna Hals. Rønning sluttet i 1876 og ble etterfulgt av Rognaas (1876-87) og Ole Johnsen (1887-92).
 
Da både middelskolen og allmueskolen tok opp barn fra 7-års alderen, ble det konkurranse mellom skolene. Barn fra bedrestilte heimer gikk middelskolen, mens allmueskolen i  hovedsak fikk fattigfolkets barn. En del av «bedre folks» barn startet allerede i 5-års alderen på Frk Andersens småskole for gutter og piker, som ga inntaktsgrunnlag for middelskolen. Konkurranse mellom skolene var uheldig, og det ble arbeidet for en felles folkeskole.
 
I 1893-1895 ble de laveste klassen i middelskolen overført til folkeskolen (allmueskolen), og med dette nådde skolesaken i Steinkjer en endelig løsning. Marius Hægstad ble ansatt som styre for middelskolen i 1892 (og var samtidig skoleinspektør for folkeskolen).

I 1872 kjøpte kommunen handelsmann Torbersens gård som lokale til skolen. Noen år senere flyttet skolen til den såkalte «wimpel­mannsgården» (nåværende Svein Jarls gate 23, Steinkjer Eldresenter). Middelskolen holdt til i denne gården fra midten av 1870-årene til 1904.

I 1904 ble middelskolen lagt under skolestyret i kommunen, og Steenkjær Middelskole fikk formelt navnet Steinkjer kommunale høyere allmennskole.
 
«Bibringe nevenyttighet»
Også mer praktisk og yrkesrettet utdanninger ble satt i gang. Den 8. januar 1863 ble det startet opp en handgjernings skole for jenter. Skolens formål var å «at forskaffe de unge piger Veiledning i at erhverve sig den høist fornødne Færdighed i at udføre sædvanlig kvindelige Handarbeider fornemmelig Strikkning, Karding, Spinding og Liinsøm».
 
Lære Qvam startet i 1876 kveldsskole for voksen ungdom i folkeopplysningens ånd. I 1878 staret Kristen Getz og Jonas Richter en skole for unge piker som skulle føre fram til middelskoleeksamen.
 
I 1880 ble Statens Skogskole Steinkjer etablert, og skulle gi tilbud til elever fra det nordenfjeldske. Skogskolen eksisterte som egen skole til 1988, da den ble en del av Høgskolen i Nord-Trøndelag. I tillegg hadde Steinkjer en hagebruksskole på Vårtun i Eggelia under ledelse av L. Solstad.
 
Den 1. oktober 1883 staret Stenkjærs husflidsskole for gutter, som tok opp elever i alder 12-16 år, og hadde som formål å «bibringe nevenyttighet i nyttig håndarbeid». Fagene var blant annet snekkering, maling, bokbinding, børstebinding og kurvfletting. I 1889 startet Arbeidersamfunnet en egen kveldsskole. I 1912 fikk Steinkjer også en teknisk kveldsskole.
 

Steinkjer leksikon logo
28.03.17
S
teinkjer
leksikonet
...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!
Oppslagsord

A B C D E F
G H I J K L
M N O P Q R
S T U V W X
Y Z Æ Ø Å ?
Søk
(i hele nettstedet)
 
 
Blogg Siste blogger
«Plutselig» har Håkkadalsbrua blitt verdensberømt (26.03.17)
Historieforløsende historier
[1]
(26.02.17)
Stenkjærbakken – hvor var det?
[1]
(19.01.17)
Flere...
 
Antall artikler:
2722
Antall bilder:
3582

 
 
Steinkjer videregående skole
Steinkjer videregående skole: Sentralbygget ved skoleanlegget på Guldbergaunet. (Foto: Morten Stene [8. juli 2007])

Videregående skoler i Steinkjer

Steinkjer kommune har i dag to videregående skoler: Steinkjer videregående skole og Mære landbruksskole.

Steinkjer har hatt videregående skoler siden 1853, både av allmenndannende og praktisk art. Byen fikk tidlig en regional og nasjonal rolle som skolesenter, i første rekke gjennom Statens Skogskole (1880), Landsgymnaset (1932), Thorp og Andersens Handelsskole (1935) og Innherred Yrkesskole (1948).

To videregående skoler
Steinkjer kommune har i dag [2013] to videregående skoler: Steinkjer videregående skole og Mære landbruksskole. Disse har til sammen drøyt 1300 elevplasser, 12 ulike studieretninger og 300 ansatte [2013]. Det videregående skoleverket omfatter et mangfold av skoletilbud og lærefag, som gir studie- eller yrkeskompetanse etter 3-4 års skolegang. Fra 1964 har de videregående skolene vært fylkeskommunale.

Den nåværende strukturen, og navnet «videregående skole», ble vedtatt ved lov i 1974, og satt ut i praksis fra skoleåret 1977. Før dette hette de videregående skoler gymnas, real- og yrkesskoler.

Den første videregående skole i Steinkjer
I 1853 ble Stod, Sparbu og Beitstad kommune enig om å opprette en 2-årig lærd skole for gutter i Steinkjer. Denne tok til i januar 1854 i snekker Ole Skjerves gård. Styrer for skolen var cand.theol. Søren Schjelderup. Øvrige lærer var: Ole Green (1854-1855), Ingebrigt Moe (1855-1857) og Andreas Vodahl (1857-1859). Men skoledriften gikk tungt, og i 1859 ble skolen nedlagt. Som erstatning for den nedlagte skolen forsøkte man å opprettet en høyere klasse ved allmueskolen. Av økonomiske grunner kom ikke denne klassen i gang.

Men behovet for utdanning var stort. I 1865 ble det på ny arbeidet med å etablere en lærd skole; en Latin- og Realskole, som skulle omfatte hele fylket. Men saken møtte stadig på vanskeligheter, og ble lagt på is.
 
Friplass for fattige
I 1871 ble saken om en høyere skole på ny aktuell. Det ble nedsatt en komité bestående av fogd Pettersen, advokat Qvam, prost Nilssen, stortingsmann O.S.Welde, overkontrollør Gylche, sokneprest Laache, handelsborger E. Grindberg, vaktmester Andersen og boktrykker Andersen. Den 15. februar 1872 ble skolesaken drøftet i kommunestyret, og den 13. mai 1872 ble det vedtatt å yte tilskudd til en 2-årig midlertidig privat middelskole for gutter. En betingelse ble stilt: Skolen skulle ha seks friplasser «for fattige og flinke elver av Almueskolens hvis Forældre ikke selv har Raad til at koste Skolepengene». Skolen kom i gang den 23. august 1872.
 
Steenkjær Borgerskole
Men ønsket var en allmenn borgerskole. Den 8. juni 1874 vedtok bystyret å opprettet en skole som skulle «bistaa forældrene i deres børns undervisning og opdragelse til kisteligt dannede mennesker og gode borgere». Cand.theol. Rønning ble styrer for den nye borgerskolen. Den private middelskolen og frk. Petra Hjorts privat pikeskole, som var satt i gang i 1868, gikk inn i den nye borgerskolen.
 
Den 9. januar 1875 åpnet Steenkjær Borgerskole. Den hadde to klasser med felles undervisning for gutter og jenter i alderen 7-11 år; to klasser for gutter fra 11-15 år og to klasser for jenter i alderen 11-15 år.
 
Steenkjær Middelskole
I 1877 ble borgerskolen omdannet til kommunal middelskole, med forberedelsesskole, engelsklinje og pikelinje. Steenkjær Middelskole kom i gang fra skoleåret 1878. Lærere var Rønning (styrer), Wist, Petra Hjort og Anna Hals. Rønning sluttet i 1876 og ble etterfulgt av Rognaas (1876-87) og Ole Johnsen (1887-92).
 
Da både middelskolen og allmueskolen tok opp barn fra 7-års alderen, ble det konkurranse mellom skolene. Barn fra bedrestilte heimer gikk middelskolen, mens allmueskolen i  hovedsak fikk fattigfolkets barn. En del av «bedre folks» barn startet allerede i 5-års alderen på Frk Andersens småskole for gutter og piker, som ga inntaktsgrunnlag for middelskolen. Konkurranse mellom skolene var uheldig, og det ble arbeidet for en felles folkeskole.
 
I 1893-1895 ble de laveste klassen i middelskolen overført til folkeskolen (allmueskolen), og med dette nådde skolesaken i Steinkjer en endelig løsning. Marius Hægstad ble ansatt som styre for middelskolen i 1892 (og var samtidig skoleinspektør for folkeskolen).

I 1872 kjøpte kommunen handelsmann Torbersens gård som lokale til skolen. Noen år senere flyttet skolen til den såkalte «wimpel­mannsgården» (nåværende Svein Jarls gate 23, Steinkjer Eldresenter). Middelskolen holdt til i denne gården fra midten av 1870-årene til 1904.

I 1904 ble middelskolen lagt under skolestyret i kommunen, og Steenkjær Middelskole fikk formelt navnet Steinkjer kommunale høyere allmennskole.
 
«Bibringe nevenyttighet»
Også mer praktisk og yrkesrettet utdanninger ble satt i gang. Den 8. januar 1863 ble det startet opp en handgjernings skole for jenter. Skolens formål var å «at forskaffe de unge piger Veiledning i at erhverve sig den høist fornødne Færdighed i at udføre sædvanlig kvindelige Handarbeider fornemmelig Strikkning, Karding, Spinding og Liinsøm».
 
Lære Qvam startet i 1876 kveldsskole for voksen ungdom i folkeopplysningens ånd. I 1878 staret Kristen Getz og Jonas Richter en skole for unge piker som skulle føre fram til middelskoleeksamen.
 
I 1880 ble Statens Skogskole Steinkjer etablert, og skulle gi tilbud til elever fra det nordenfjeldske. Skogskolen eksisterte som egen skole til 1988, da den ble en del av Høgskolen i Nord-Trøndelag. I tillegg hadde Steinkjer en hagebruksskole på Vårtun i Eggelia under ledelse av L. Solstad.
 
Den 1. oktober 1883 staret Stenkjærs husflidsskole for gutter, som tok opp elever i alder 12-16 år, og hadde som formål å «bibringe nevenyttighet i nyttig håndarbeid». Fagene var blant annet snekkering, maling, bokbinding, børstebinding og kurvfletting. I 1889 startet Arbeidersamfunnet en egen kveldsskole. I 1912 fikk Steinkjer også en teknisk kveldsskole.
 

Bilder
 
Relaterte artikler
Egge videregående skole [Inntrøndelag Yrkesskole]
Guldbergaunet videregående skole [Steinkjer husmorskole]
Mære landbruksskole
Statens Skogskole Steinkjer
Steinkjer framhaldsskole
Steinkjer gymnas
Steinkjer realskolen [Steinkjer kommunale høyere allmennskole/ Steinkjer middelskole]
Steinkjer videregående skole
Thorp & Andersens handelsskole
Vårtun hagebruksskole
Mer om ...
Skoler
Av interesse ...
Saugestad, Arvid
Christensen, Knut
Tørhaug, Karl
Nordberg, Hans Meyer
Steinkjer framhaldsskole
Lynum, Ola
Wiklund, Marit
Flekstad skole
Steinkjer brannstasjon
Wibe, Kristian
...et oppslagsverk om Steinkjer
- på nett!

Redaksjonen - Tips en venn - Utskrift - Kontakt oss - Følg Steinkjerleksikonet på Facebook - Følg Steinkjerleksikonet på Twitter - RSS feed
Creative Commons License
Steinkjerleksikonet er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge Lisens
Annonser
Annonser på Steinkjerleksikonet
Ta kontakt

Abonner på Steinkjer-Avisa

Steinkjernytt i postkassen hver fredag.
www.steinkjer-avisa.no

Egge museum

Aktiviteter og opplevelser hele året.
www.eggemuseum.no

Steinkjer bibliotek

Mye mer enn bøker!
http://steinkjer.folkebibl.no/

Kjøp Steinkjer-litteratur på nett

Foreningen gamle Steinkjer har nettbutikk med Steinkjerhistorie.
www.gamlesteinkjer.net

Steinkjerleksikonet på Facebook

Diskuter Steinkjer- leksikonet på Facebook
www.steinkjerleksikonet.no

Steinkjerleksikonet tvitrer

Følg Steinkjer- leksikonet på Twitter
www.steinkjerleksikonet.no
Annonsere?
Ta kontakt