Haugen der Mære kirke står i dag.  Har vært sted for religiøs handlinger både i førkristen og kristen tid.

Først på 1960-tallet ble det gjort sensasjonelle arkeologiske funn som gir håndfaste bevis på at stedet der Mære kirke står i dag har vært brukt til gudsdyrking og religiøse seremonier i mer enn tusen år.

Husrester
I følge sagaen lå det et stort hov på Mærehaugen. Arkeologiske undersøkelser har i noen grad bekreftet dette. I 1966 ble det funnet spor av bebyggelse som går tilbake til folke­vandringstiden (400-600 e.Kr.). Blant annet ble det funnet rester etter et hus med leirklinte flettvegger av grener og kvister.
 
Gullgubber
Interessant er også funnene av 22 «gullgubber» - små gullblikkstykker med framstillinger av en mann og en kvinne vendt mot hverandre. Dette er sannsynligvis offermerker som forestil­ler gudeparet Frøy og Gerd. Disse ble funnet i nærheten av fire kraftige stolpehull som kan være høysetestolper, noe som antyder hustufter fra førkristne kulter. Dette gir klare antydnin­ger om kultkontinuitet, det vil si at Mærehaugen er et førkristent kultsted som er blitt avløst av et kirkested.