Steinkjerleksikonet

Steinkjerleksikonet

...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!

Banker i Steinkjer

Steinkjer fikk sin første bank i 1852. Først på 1900-tallet hadde Steinkjer fem banker, men tre av dem opphørte i 1930-årene. På 1980-tallet gjestet Kredittkassen og DnC Steinkjer. I 2007 er bankene Sparebank 1 Midt-Norge, Fokus Bank og Postbanken, Storebrand og DnB NOR Bank lokalisert i Steinkjer. Alle filialer av store regionale og nasjonale banker.

Den gryende pengeøkonomien på 1800-tallet ga grunnlaget for bankvirksomhet. Steinkjer fikk sin første bank i 1852.

Først på 1900-tallet hadde Steinkjer fem banker. Disse var Stod og Stenkjær Sparebank, Sparbu og Egge Sparebank, A/S Stenkjær Privatbank, Indherreds Kreditbank og A/S Indtrøndelagens Handelsbank. De «harde trettiåra» førte til at tre av disse måtte avvikle.

Krigsøkonomi
Den andre verdenskrig skapte en ekstraordinær situasjon, også økonomisk. Gjenreisingen krevde penger, og kredittinstitusjonene ble sentrale. Dette førte blant annet til etableringen Forretningsbanken A/S i Steinkjer.

Fusjoner
1960-årene sto i sammenslåingens tegn, noe som førte til flere omfattende fusjoner. De lokale sparebankene ble først Steinkjer Sparebank, så Sparebanken Inn-Trøndelag og endelig en del av Sparebanken Midt-Norge.

Strukturendringer
Utover 1980-tallet fikk vi et økonomisk oppsving i Norge, kombinert med løsere regulering av bankvirksomheten. Dette førte til stor optimisme i bankkretser, og flere nasjonale bankene etablerte filialer i Steinkjer. 1987 ble starten på en ny bankkrise, med påfølgende avvikling av bankfilialer og omstrukturering av bank- og finansverdenen.

Private utlånere
Før bankenes tid var folk henvist til å låne penger av privatpersoner. Slik lånevirksomhet var det ingen lov som regulerte. Fristelsene til å drive åger forretninger var stor.

En mye omtalt utlåner i Steinkjer var gårdbruker (Stor)Sivert Klæth fra Beitstad. Han startet sin virksomhet på en burslem i 1820. StorSivert var flink i renteregning og hadde effektive inndrivingsmetoder. Ola Flekstad fra Stod var en tilsvarende utlåner.

Organisert utlånsvirksomhet
Flere innså at privat utlånsvirksomheter var uheldig. Fogd Gøttche forsøkte omkring 1850 å få sparbyggene med på å opprette en sparebank. Men lyktes ikke.

Den kanskje ivrigste agitatoren for organisert utlånsvirksomhet (banker) i Innherred i 1840-tallet var Jacob von der Lippe Hansen. Han var ildsjel bak Frosta Sparebank i 1846. Da han kom til By gård i 1847 som bestyrer på landbruksskole der, argumentert han sterkt for opprettelse av banker. Proprietær Gram på By tente på ideen, og satte seg i spissen for stiftelse av det som ble Stod Sparebank.



Litt nasjonal bankhistorie
Den først norske mynt vi kjenner stammer fra år 1000 og tilskrives Olav Trygvason, i 1628 ble Mynten i Christiania etablert, og den første seddelbank i Danmark/Norge ble opprettet i 1736. Dette til tross, det var først utover 1800-tallet at Norge for alvor tok skrittet fra en naturalhusholdning til pengehusholdning. Dette ga grunnlaget for regulær bankvirksomhet. Norges Bank ble etablert i 1816 som Norges første bank. Sølvskatten som ble pålagt i 1818 for å danne grunnfondet for Norges bank skrapte landet for kontanter. Allikevel begynte firmaet Thos. Joh. Hefte & CO å drive bankvirksomhet i 1818, og i 1822 ble Christiania Sparebank opprettet. Etter dette var det en moderat etablering av sparebanker. Rundt 1840 begynte handelen å ta seg opp igjen og mer penger kom i omløp. Den første forretningsbank ble etablert i 1848 (Christiania Bank og Kreditkasse). Etter dette vokste antallet banker betydelig fram til 1920.

Krisen i 1920 og -30 årene
Banken er helt sentrale aktører i et samfunn. Kanalen for betalingstransaksjoner og rimelig tilgang på kreditt er viktige funksjoner for en økonomi. Derfor er bankene gjerne underlagt spesielle lover og overvåket av en sentralbank. Dette til tross har man opplevd kriser i bankvesenet. Tilpasningen etter høykonjunkturen fram mot 1920 ble hard for bankene. Delvis på grunn av deflasjon (verdi nedskrivinger) og dels på grunn av uheldige disposisjoner under oppgangtidene kom en rekke banker i vanskeligheter utover 1920-1930. De første vanskene vist seg i 1921, og fram til 24 mars 1923 da administrasjonsloven ble innført hadde 34 banker innstilt. Totalt ble nesten 100 banker avviklet i løpet av en drøy tiårs periode. Atter andre ble satt under administrasjon, inngikk akkordforhandlinger eller fant andre kriseløsninger.

Jappetid
I etterkrigstiden var norsk bankvesen underlagt strenge reguleringer ut fra sikkerhetshensyn, men bankene fikk ry som trykke og solide institusjoner. I 1977 begynte myndighetene å slakke på reguleringsbestemmelsene. Det ble mer konkurranse innen bankverdenen og større internasjonal virksomhet. Først på 1980-tallet fikk vi en ytterligere deregulering av bankene, kombinert med et konjunkturmessig oppsving i samfunnet for øvrig. Vi fikk en kombinasjon av låne- og utlåns iver som førte til de såkalte jappetiden. I 1987 fikk vi en konjunkturmessig nedgang. Konkursene tiltok med tilsvarende tap for bankene. Dette førte til problemer for bankvesenet.
Steinkjer leksikon logo
28.03.17
S
teinkjer
leksikonet
...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!
Oppslagsord

A B C D E F
G H I J K L
M N O P Q R
S T U V W X
Y Z Æ Ø Å ?
Søk
(i hele nettstedet)
 
 
Blogg Siste blogger
«Plutselig» har Håkkadalsbrua blitt verdensberømt (26.03.17)
Historieforløsende historier
[1]
(26.02.17)
Stenkjærbakken – hvor var det?
[1]
(19.01.17)
Flere...
 
Antall artikler:
2722
Antall bilder:
3582

 
 

Banker i Steinkjer

Steinkjer fikk sin første bank i 1852. Først på 1900-tallet hadde Steinkjer fem banker, men tre av dem opphørte i 1930-årene. På 1980-tallet gjestet Kredittkassen og DnC Steinkjer. I 2007 er bankene Sparebank 1 Midt-Norge, Fokus Bank og Postbanken, Storebrand og DnB NOR Bank lokalisert i Steinkjer. Alle filialer av store regionale og nasjonale banker.

Den gryende pengeøkonomien på 1800-tallet ga grunnlaget for bankvirksomhet. Steinkjer fikk sin første bank i 1852.

Først på 1900-tallet hadde Steinkjer fem banker. Disse var Stod og Stenkjær Sparebank, Sparbu og Egge Sparebank, A/S Stenkjær Privatbank, Indherreds Kreditbank og A/S Indtrøndelagens Handelsbank. De «harde trettiåra» førte til at tre av disse måtte avvikle.

Krigsøkonomi
Den andre verdenskrig skapte en ekstraordinær situasjon, også økonomisk. Gjenreisingen krevde penger, og kredittinstitusjonene ble sentrale. Dette førte blant annet til etableringen Forretningsbanken A/S i Steinkjer.

Fusjoner
1960-årene sto i sammenslåingens tegn, noe som førte til flere omfattende fusjoner. De lokale sparebankene ble først Steinkjer Sparebank, så Sparebanken Inn-Trøndelag og endelig en del av Sparebanken Midt-Norge.

Strukturendringer
Utover 1980-tallet fikk vi et økonomisk oppsving i Norge, kombinert med løsere regulering av bankvirksomheten. Dette førte til stor optimisme i bankkretser, og flere nasjonale bankene etablerte filialer i Steinkjer. 1987 ble starten på en ny bankkrise, med påfølgende avvikling av bankfilialer og omstrukturering av bank- og finansverdenen.

Private utlånere
Før bankenes tid var folk henvist til å låne penger av privatpersoner. Slik lånevirksomhet var det ingen lov som regulerte. Fristelsene til å drive åger forretninger var stor.

En mye omtalt utlåner i Steinkjer var gårdbruker (Stor)Sivert Klæth fra Beitstad. Han startet sin virksomhet på en burslem i 1820. StorSivert var flink i renteregning og hadde effektive inndrivingsmetoder. Ola Flekstad fra Stod var en tilsvarende utlåner.

Organisert utlånsvirksomhet
Flere innså at privat utlånsvirksomheter var uheldig. Fogd Gøttche forsøkte omkring 1850 å få sparbyggene med på å opprette en sparebank. Men lyktes ikke.

Den kanskje ivrigste agitatoren for organisert utlånsvirksomhet (banker) i Innherred i 1840-tallet var Jacob von der Lippe Hansen. Han var ildsjel bak Frosta Sparebank i 1846. Da han kom til By gård i 1847 som bestyrer på landbruksskole der, argumentert han sterkt for opprettelse av banker. Proprietær Gram på By tente på ideen, og satte seg i spissen for stiftelse av det som ble Stod Sparebank.



Litt nasjonal bankhistorie
Den først norske mynt vi kjenner stammer fra år 1000 og tilskrives Olav Trygvason, i 1628 ble Mynten i Christiania etablert, og den første seddelbank i Danmark/Norge ble opprettet i 1736. Dette til tross, det var først utover 1800-tallet at Norge for alvor tok skrittet fra en naturalhusholdning til pengehusholdning. Dette ga grunnlaget for regulær bankvirksomhet. Norges Bank ble etablert i 1816 som Norges første bank. Sølvskatten som ble pålagt i 1818 for å danne grunnfondet for Norges bank skrapte landet for kontanter. Allikevel begynte firmaet Thos. Joh. Hefte & CO å drive bankvirksomhet i 1818, og i 1822 ble Christiania Sparebank opprettet. Etter dette var det en moderat etablering av sparebanker. Rundt 1840 begynte handelen å ta seg opp igjen og mer penger kom i omløp. Den første forretningsbank ble etablert i 1848 (Christiania Bank og Kreditkasse). Etter dette vokste antallet banker betydelig fram til 1920.

Krisen i 1920 og -30 årene
Banken er helt sentrale aktører i et samfunn. Kanalen for betalingstransaksjoner og rimelig tilgang på kreditt er viktige funksjoner for en økonomi. Derfor er bankene gjerne underlagt spesielle lover og overvåket av en sentralbank. Dette til tross har man opplevd kriser i bankvesenet. Tilpasningen etter høykonjunkturen fram mot 1920 ble hard for bankene. Delvis på grunn av deflasjon (verdi nedskrivinger) og dels på grunn av uheldige disposisjoner under oppgangtidene kom en rekke banker i vanskeligheter utover 1920-1930. De første vanskene vist seg i 1921, og fram til 24 mars 1923 da administrasjonsloven ble innført hadde 34 banker innstilt. Totalt ble nesten 100 banker avviklet i løpet av en drøy tiårs periode. Atter andre ble satt under administrasjon, inngikk akkordforhandlinger eller fant andre kriseløsninger.

Jappetid
I etterkrigstiden var norsk bankvesen underlagt strenge reguleringer ut fra sikkerhetshensyn, men bankene fikk ry som trykke og solide institusjoner. I 1977 begynte myndighetene å slakke på reguleringsbestemmelsene. Det ble mer konkurranse innen bankverdenen og større internasjonal virksomhet. Først på 1980-tallet fikk vi en ytterligere deregulering av bankene, kombinert med et konjunkturmessig oppsving i samfunnet for øvrig. Vi fikk en kombinasjon av låne- og utlåns iver som førte til de såkalte jappetiden. I 1987 fikk vi en konjunkturmessig nedgang. Konkursene tiltok med tilsvarende tap for bankene. Dette førte til problemer for bankvesenet.
Bilder
 
Relaterte artikler
A/S Indtrøndelagens Handelsbank
A/S Stenkjær Privatbank
Christiania Bank og Kreditkasse [K-bank]
Danske Bank [Fokus Bank, Forretningsbanken A/S]
Den norske Creditbank (DnC)
Indherreds Kreditbank
Postbanken
Sparbu og Egge Sparebank
Sparebanken Midt-Norge [SpareBank1]
Mer om ...
Næringsvirksomhet
Av interesse ...
Øksnes, Birgit Reitan
Torggata 2 [Forumgården]
Kleven, Ananias
Grosch, Christian Heinrich
Byafossen Samvirkelag
Westerhus, Stian Voldseth
Inderberg, Jakob Christoffer
Danske Bank [Fokus Bank, Forretningsbanken A/S]
Olsen, Sverre
Klüver, Johan Wilhelm
...et oppslagsverk om Steinkjer
- på nett!

Redaksjonen - Tips en venn - Utskrift - Kontakt oss - Følg Steinkjerleksikonet på Facebook - Følg Steinkjerleksikonet på Twitter - RSS feed
Creative Commons License
Steinkjerleksikonet er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge Lisens
Annonser
Annonser på Steinkjerleksikonet
Ta kontakt

Abonner på Steinkjer-Avisa

Steinkjernytt i postkassen hver fredag.
www.steinkjer-avisa.no

Egge museum

Aktiviteter og opplevelser hele året.
www.eggemuseum.no

Steinkjer bibliotek

Mye mer enn bøker!
http://steinkjer.folkebibl.no/

Kjøp Steinkjer-litteratur på nett

Foreningen gamle Steinkjer har nettbutikk med Steinkjerhistorie.
www.gamlesteinkjer.net

Steinkjerleksikonet på Facebook

Diskuter Steinkjer- leksikonet på Facebook
www.steinkjerleksikonet.no

Steinkjerleksikonet tvitrer

Følg Steinkjer- leksikonet på Twitter
www.steinkjerleksikonet.no
Annonsere?
Ta kontakt