Et av Steinkjers første etterkrigsbygg. Opprinnelig bygd som Nord-Trøndelags elektrisitetsverks hovedkontor.
Bygård, kontorlokaler. Bygd i 1941/1942. Tatt i bruk i august 1942. Arkitekt Adolf Lysholm Krogh.
Steinkjerbygg
Fra sommeren 1992 til 2019 ble bygget brukt av Nord universitet og Trøndelag Forskning og Utvikling AS (TFoU) [fra januar 2008 til september 2019].
Etter 2019 er Kongens gate 42 brukt til kommunalt relaterte tjenester og forvaltet av Steinkjerbygg.
NTE, vegkontor og bibliotek
Opprinnelig ble Kongens gate 42 bygd som Nord Trøndelag elektrisitetsverks (NTE) hovedkontor [Nord-Trøndelag Fylkesverks administrasjonsbygning] (1942 til januar 1975). I perioden 1942 til 1952 var Statens vegvesen lokalisert i andreetasjen.
I 1976 til 1992 ble bygget brukt av Nord-Trøndelag fylkesbibliotek og fylkeskommunens kulturadministrasjon
Byportal
På vindfløya står årstallet 1941 - et uvanlig byggeår i Steinkjer. Kongens gate 42 er en av få bygårder i Steinkjer reist under andre verdenskrig - før okkupasjonsmakta stoppet all nybygging.
Sammen med tvillingbygget på andre siden av gata (Kongens gate 41), var Kongens gate 42, tiltenkt en rolle som søndre byportal for Steinkjer.
Trønderlån i betong
Kongens gate 41 og 42 er gode eksempler på hvordan man i første fase av gjenreisinga så for seg at byen skulle bli. Man vendte seg vekk fra den internasjonale modernismen («funkis-en») og fant andre forbilder. Arkitekturen er prega av lokal byggeskikk, med skiferkledde valmtak, høye, tofags småruta vinduer regelmessig innsatt i en fasade som er strengt symmetrisk om midtaksen. Trappen til andre etasje ligger like innenfor hovedinngangen. Interiøret er enkelt, med typisk innvendig dekor og trappegelender.
Enkelte har karakterisert dette som «trønderlån i betong». AS Jernbetong i Trondheim brukte Kongens gate 42 i sine reklamer i mange år etter krigen.
Utbygd i 1950, 1963 og 1996
Bygget ble ca 1950 utvidet med ei tverrfløy øst for bygget, parallelt med Byingeniør Gregussons gate. I 1963 ble tverrfløya ombygd, og bygd samme med ei parallellfløy i to etasjer. I 1963 fikk bygget også den sprøytepussen det har i dag, en slags grov mineralittpuss.
I 1996 fikk tverrfløya og parallellfløya valmtak med arker, og med det fikk byggene også en tredje etasje.
|