Helleristningsfeltet på Bardal i Beitstad består av drøyt 400 figurer. Den 300 kvadratmeter store bergflaten er en av Trøndelags største samling av helleristninger. Det spesielle ved Bardalfeltet er at det består av helleristninger både fra steinalderen og bronsealderen.
Helleristningsfelt i Steinkjer kommune, ved Bardal gård, 11 kilometer vest for Steinkjer langs Fylkesveg 285, ca. 400 figurer.
Bergkunst fra to tidsperioder
Bardalfeltet er en av Trøndelags største samlinger av helleristninger. Feltet er spesielt fordi det inneholder bergkunst fra to forskjellige tidsperioder på det samme område. Noen av ristningene er grunne og kan være vanskelig å se for et utrenet øye. På den 300 kvadratmeter store bergflata er det drøyt 400 figurer. Om lag 60 ristninger hører til jegerkulturen fra steinalderen (4000 til 1800 f.Kr.). 350 av figurene er jordbruksristninger fra bronsealderen (1800 til 500 f.Kr.) Figurene fra de forskjellige tidsepokene er tegnet oppå hverandre slik at feltet kan virke rotete.
Naturlig størrelse
Veideristningene, som er eldst, har jaktmotiver som er konturtegnet med vekt på å få fram det karakteristiske ved de enkelte dyrene. Flere av figurene har tilnærmet naturlig størrelse. Her er en kval som er seks meter lang, og elgen like ved er et kjempedyr som ruver over de andre elgene i feltet. Vi finner også andre dyr og figurer som rein, bjørn, sjøfugl, menneskeskikkelser og geometriske strektegninger som det er vanskelig å gi en forklaring på.
Båter
Jordbruksristningene domineres av store båtfigurer. En ser tydelig båtskjelett, kjøl og reling. Stamnene er opphøyet og på noen av dem er det antagelig antydninger til spant. De mange, små strekene er kanskje årer eller mannskap, og de krumme strekene kan være enten større skikkelser eller bronselurer.
Offergroper
I det yngste feltet er det også noen usedvanlige spiraler og skålgroper. Slike offergroper var vanlig i bronsealderens kultusalfabet. Skålgropene er 4-5 cm i diameter og et par cm dype.
Viktig fornminne
Bardal-ristningene har vært viktig i diskusjonen om alderen til de ulike ristningstyper og om de ulike ristningstypene avspeiler forskjellige kulturgrupper. Den vanligste oppfatningen er at feltet har vært benyttet i lang tid, og at de ulike ristningstypene reflekterer kronologiske forskjeller, der veideristningene er de eldste.
|