Steinkjerleksikonet

Steinkjerleksikonet

...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!

Saga kino
Saga kino: Kinoen er lokalisert i Dampsaga kulturhus. (Foto: Morten Stene [15. mai 2004])

Saga kino

Den første kinoforestilling i Steinkjer ble holdt 1904. Fire år senere fikk Steinkjer sin første fast kino. Kinoen ble kommunal i 1919. I dag har Steinkjer et moderne kinoanlegg med tre kinosaler på Dampsaga.

Saga kino har tre saler med henholdsvis 317, 134 og 66 plasser på Dampsaga kulturhus. Anlegget ble åpnet 15. mai 1992. Kjetil Tronstad er tjenesteleder for kino- og kulturarrangement

Før 1992 det var den kommunale kinoen i Samfun
nshuset i 40 år, fra 1952 til 1992, ei militærbrakke på Sannan, Gimble forsamlingshus i Egge og Arbeidersamfunnets Festlokale.

Kraüsslich's Tournee
Den første kinoforestillingen i Steinkjer ble kjørt av Kraüsslich's Tournee den 11. april 1904 i Arbeiderforeningens Festlokale. Dette var et slags omreisende «kinematograf-sirkus» som var typisk rundt århundreskiftet. Repertoaret i kinoens barndom var for det meste reportasjer. Forestillingen i Steinkjer i 1904 var ikke noe unntak, og besto av «levende bilder fra Kristiania og Trondhjems Tivoli; fra idrettsuka og Holmenkollrennene; fra reinsdyrleiren i Tromsdalen; kaptein Dønvigs redningsforsøk med sin bøie ved Jyllands vestkyst; orginalbilleder fra Japan med mer».

Faste kinoer
Den første faste kinoen i Steinkjer - Stenkjær Kinemathograftheater - ble åpnet i 1908. Det var fanejunker Johannes Svenning som var initiativtaker. Forestillingene ble holdt i Hotell Nordens på Nordsia. I kinosalen var de plass til 50 personer, på umalte benker ute ryggstø. Maskinisten satt i det ene hjørnet og sveivet for hånd. Tre dager var det forestillinger og inngangsbilletten kostet 25 øre for voksne.

I 1909 fikk Stenkjær Kinemathograftheater konkurranse av Grand Kinematograf som ble etablert av baker Elias Sørli og kjøpmann Andreas Kleven. I 1911 etablerte også redaktør Fridtjof Andersen sin kino «Kosmorama».

Tre kinoer i Steinkjer kunne ikke gå i lengden. Stenkjær Kinemathograftheater avviklet i 1912 og utstyret ble solgt til Levanger. Andersen drev sin «Kosmorama» i 9 år før han la ned i 1920.

Grand Kinematografen
Den 25. april 1909 hadde Grand Kinematografen sin første offisielle åpning. Lokalet hadde 75 sitteplasser og inngangsbilletten koste 25 øre for voksne. Eierne solgte billetter selv, mens billettkontrollør var Olai Johansen og maskinist var Birger Toldnes. I de første årene var det bare kortfilmer man så, og en forestilling besto av 6-7 filmer og omhandlet gjerne to dramaer, to farser, en ukerevy og virkelighetsbilder (reportasjer). Først i 1919 fikk man tilbud om helaftens filmer i Steinkjer. Filmene var uten lyd på den tiden og ble akkompagnert av musikk. De første årene hadde Grand Kinematografen eget orkester, men dette ble redusert til en pianist etter noen år.

Stenkjær kommunale Kinematograf
I 1919 ble Grand Kinematografen solgt til Steinkjer kommune. Bankkasserer Gunnar Olsen ble kinosjef. Kinoen fikk navnet Stenkjær kommunale Kinematograf, og hadde forestillinger på onsdager, lørdager og søndager. Arbeidersamfunnets Festlokale ble tatt i bruk som kinosal og det ble engasjert et firemanns ensemble under ledes av Gustav Christiansen. Her var det plass til bortimot 400 personer. Den kommunale kinodriften fikk en dårlig start for høsten 1919 ble kinoen utsatt for brann, og det ble et års opphold i filmfremvisningfilmframvisning i Steinkjer. I 1920 ble det vedtatt at man skulle bygge nytt kinolokale (inklusive bad og bibliotek) ute på Sannan. Men de harde 30-årene satte en stopper for disse planene. I 1938 er spørsmålet om bygging av ny kino på nytt oppe i de kommunale organer. Men før man rakk å realitetsbehandle spørsmålet kom andre verdenskrig. Kinoen ble i Arbeidersamfunnet til 1940.

Barnedåp med lyd
I 1930-årene kom lydfilmen. Som en konsekvens av dette, og kanskje viktigere for kinoene, var at stumfilmproduksjonen opphørte. Å vise lydfilm krevde investeringer i ny teknologi. Etter mye diskusjon vedtok formannskapet i juli 1932 går kommunen til innkjøp av lydfilmapparat og ny kinematografmaskin for kr 14.000. Den 27. august 1932 er det klart for lydfilmpremiere i Steinkjer, med filmen «Den store barnedaapen» - den første norskproduserte lydfilm. Kinostyret kunne si opp kinomusikerne - Nonstad kapell.

»En plass i solen»
Under andre verdenskrig ble forsamlingshus «Gimble» i Egge brukt som midlertidig kinolokale. Lokalet var lite og dårlig egnet, men publikum sto i kø for å komme inn. Etter andre verdenskrig fikk kommunen lov å innrede en av militærbrakken på Sannan til midlertidig kino. (Denne brakk ble brukt som kino for militære helt fram til sommeren 1989.) Her var kinoen fram til 1952, da den nye kinosalen i Samfunnshuset var ferdig.

Kinosalen i Samfunnshuset ble innviet 7. mars 1952 med Riksteatret forestilling «En folkefiender» av Henrik Ibsen. Drøyt en måned senere, den 17. april 1952, ble den første kinoforestillingen i samfunnshuset annonsert. Formann i kinostyret Birger Austad holdt tale før filmen «En plass i solen» med Montgomery Clift og Elisabeth Taylor rullet over lerretet. Filmen gikk for fulle hus. På tre dager ble det solgt 2.124 billetter.

Fint, men ...
Utover 50- og 60-årene var kinoen populær. Fram til 1960 var kinoene praktisk talt alene om å vis levende bilder. TV-ens introduksjon utover 1960-tallet ble en utfordring for kinoen. Besøkstallet begynte å svikte - noe måtte gjøres. I1985 bevilges det 2,2 millioner til oppussing av kinoen. I juni 1986 annonserer kommunene 540 kinostoler til salgs, og den 30. oktober 1986 er den restaurerte kinoen klar. Fint ble det, men besøkstallet fortsatt å synke utover 80-tallet.

Hedret med «miniatyren»
Steinkjer Kino har hatt mange sjefer. Den første kinobestyrer var (sannsynligvis) Gunnar Olsen,. Han ble etterfulgt av Ivar Røsæg, Arnt Schøning, og John O. Kokaas og Harald Kvam. I 1952 ble stillingstittelen endret til kinosjef. Den første kinosjef var Alf Sjursen. Etter bare noe måneder overtok Sigurd Oksvoll. Siden 1964 har Gerd Olsen, Majken Arnesen, Birger Jørstad, Per Norstrøm og Bjørn F. Peckel vært kinosjefer på deltid. Eli Røthe ble ansatt som kulturkonsulent med kinoen som spesielt ansvarsområde 1. januar 1996 og ble Steinkjers første heltidstilsatte kinosjef i mars 1993, med kontor på Dampsaga. Hun sluttet i 2003. Etter det var kommunes kultursjef kinosjef. Fra 1. januar 2007 tiltrådte Kjetil Tronstad sjefsstolen.

Kinoen har oppigjennom tiden hatt en slitesterk og trofast betjening. Her nevnes de som har fått hederstegnet «miniatyren» av Norske Kommuners Sentralforbund for lang og tro tjeneste: Kinomaskinist Einar Kristiansen, billettør Magnus Sjøvold, kontrollør Gunnar Toldnes og kinomaskinist Olav Strømstad.

Steinkjer leksikon logo
23.03.17
S
teinkjer
leksikonet
...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!
Oppslagsord

A B C D E F
G H I J K L
M N O P Q R
S T U V W X
Y Z Æ Ø Å ?
Søk
(i hele nettstedet)
 
 
Blogg Siste blogger
Historieforløsende historier
[1]
(26.02.17)
Stenkjærbakken – hvor var det?
[1]
(19.01.17)
Trikkeskinner på Byafjellet (18.01.17)
Flere...
 
Antall artikler:
2721
Antall bilder:
3581

 
 
Saga kino
Saga kino: Kinoen er lokalisert i Dampsaga kulturhus. (Foto: Morten Stene [15. mai 2004])

Saga kino

Den første kinoforestilling i Steinkjer ble holdt 1904. Fire år senere fikk Steinkjer sin første fast kino. Kinoen ble kommunal i 1919. I dag har Steinkjer et moderne kinoanlegg med tre kinosaler på Dampsaga.

Saga kino har tre saler med henholdsvis 317, 134 og 66 plasser på Dampsaga kulturhus. Anlegget ble åpnet 15. mai 1992. Kjetil Tronstad er tjenesteleder for kino- og kulturarrangement

Før 1992 det var den kommunale kinoen i Samfun
nshuset i 40 år, fra 1952 til 1992, ei militærbrakke på Sannan, Gimble forsamlingshus i Egge og Arbeidersamfunnets Festlokale.

Kraüsslich's Tournee
Den første kinoforestillingen i Steinkjer ble kjørt av Kraüsslich's Tournee den 11. april 1904 i Arbeiderforeningens Festlokale. Dette var et slags omreisende «kinematograf-sirkus» som var typisk rundt århundreskiftet. Repertoaret i kinoens barndom var for det meste reportasjer. Forestillingen i Steinkjer i 1904 var ikke noe unntak, og besto av «levende bilder fra Kristiania og Trondhjems Tivoli; fra idrettsuka og Holmenkollrennene; fra reinsdyrleiren i Tromsdalen; kaptein Dønvigs redningsforsøk med sin bøie ved Jyllands vestkyst; orginalbilleder fra Japan med mer».

Faste kinoer
Den første faste kinoen i Steinkjer - Stenkjær Kinemathograftheater - ble åpnet i 1908. Det var fanejunker Johannes Svenning som var initiativtaker. Forestillingene ble holdt i Hotell Nordens på Nordsia. I kinosalen var de plass til 50 personer, på umalte benker ute ryggstø. Maskinisten satt i det ene hjørnet og sveivet for hånd. Tre dager var det forestillinger og inngangsbilletten kostet 25 øre for voksne.

I 1909 fikk Stenkjær Kinemathograftheater konkurranse av Grand Kinematograf som ble etablert av baker Elias Sørli og kjøpmann Andreas Kleven. I 1911 etablerte også redaktør Fridtjof Andersen sin kino «Kosmorama».

Tre kinoer i Steinkjer kunne ikke gå i lengden. Stenkjær Kinemathograftheater avviklet i 1912 og utstyret ble solgt til Levanger. Andersen drev sin «Kosmorama» i 9 år før han la ned i 1920.

Grand Kinematografen
Den 25. april 1909 hadde Grand Kinematografen sin første offisielle åpning. Lokalet hadde 75 sitteplasser og inngangsbilletten koste 25 øre for voksne. Eierne solgte billetter selv, mens billettkontrollør var Olai Johansen og maskinist var Birger Toldnes. I de første årene var det bare kortfilmer man så, og en forestilling besto av 6-7 filmer og omhandlet gjerne to dramaer, to farser, en ukerevy og virkelighetsbilder (reportasjer). Først i 1919 fikk man tilbud om helaftens filmer i Steinkjer. Filmene var uten lyd på den tiden og ble akkompagnert av musikk. De første årene hadde Grand Kinematografen eget orkester, men dette ble redusert til en pianist etter noen år.

Stenkjær kommunale Kinematograf
I 1919 ble Grand Kinematografen solgt til Steinkjer kommune. Bankkasserer Gunnar Olsen ble kinosjef. Kinoen fikk navnet Stenkjær kommunale Kinematograf, og hadde forestillinger på onsdager, lørdager og søndager. Arbeidersamfunnets Festlokale ble tatt i bruk som kinosal og det ble engasjert et firemanns ensemble under ledes av Gustav Christiansen. Her var det plass til bortimot 400 personer. Den kommunale kinodriften fikk en dårlig start for høsten 1919 ble kinoen utsatt for brann, og det ble et års opphold i filmfremvisningfilmframvisning i Steinkjer. I 1920 ble det vedtatt at man skulle bygge nytt kinolokale (inklusive bad og bibliotek) ute på Sannan. Men de harde 30-årene satte en stopper for disse planene. I 1938 er spørsmålet om bygging av ny kino på nytt oppe i de kommunale organer. Men før man rakk å realitetsbehandle spørsmålet kom andre verdenskrig. Kinoen ble i Arbeidersamfunnet til 1940.

Barnedåp med lyd
I 1930-årene kom lydfilmen. Som en konsekvens av dette, og kanskje viktigere for kinoene, var at stumfilmproduksjonen opphørte. Å vise lydfilm krevde investeringer i ny teknologi. Etter mye diskusjon vedtok formannskapet i juli 1932 går kommunen til innkjøp av lydfilmapparat og ny kinematografmaskin for kr 14.000. Den 27. august 1932 er det klart for lydfilmpremiere i Steinkjer, med filmen «Den store barnedaapen» - den første norskproduserte lydfilm. Kinostyret kunne si opp kinomusikerne - Nonstad kapell.

»En plass i solen»
Under andre verdenskrig ble forsamlingshus «Gimble» i Egge brukt som midlertidig kinolokale. Lokalet var lite og dårlig egnet, men publikum sto i kø for å komme inn. Etter andre verdenskrig fikk kommunen lov å innrede en av militærbrakken på Sannan til midlertidig kino. (Denne brakk ble brukt som kino for militære helt fram til sommeren 1989.) Her var kinoen fram til 1952, da den nye kinosalen i Samfunnshuset var ferdig.

Kinosalen i Samfunnshuset ble innviet 7. mars 1952 med Riksteatret forestilling «En folkefiender» av Henrik Ibsen. Drøyt en måned senere, den 17. april 1952, ble den første kinoforestillingen i samfunnshuset annonsert. Formann i kinostyret Birger Austad holdt tale før filmen «En plass i solen» med Montgomery Clift og Elisabeth Taylor rullet over lerretet. Filmen gikk for fulle hus. På tre dager ble det solgt 2.124 billetter.

Fint, men ...
Utover 50- og 60-årene var kinoen populær. Fram til 1960 var kinoene praktisk talt alene om å vis levende bilder. TV-ens introduksjon utover 1960-tallet ble en utfordring for kinoen. Besøkstallet begynte å svikte - noe måtte gjøres. I1985 bevilges det 2,2 millioner til oppussing av kinoen. I juni 1986 annonserer kommunene 540 kinostoler til salgs, og den 30. oktober 1986 er den restaurerte kinoen klar. Fint ble det, men besøkstallet fortsatt å synke utover 80-tallet.

Hedret med «miniatyren»
Steinkjer Kino har hatt mange sjefer. Den første kinobestyrer var (sannsynligvis) Gunnar Olsen,. Han ble etterfulgt av Ivar Røsæg, Arnt Schøning, og John O. Kokaas og Harald Kvam. I 1952 ble stillingstittelen endret til kinosjef. Den første kinosjef var Alf Sjursen. Etter bare noe måneder overtok Sigurd Oksvoll. Siden 1964 har Gerd Olsen, Majken Arnesen, Birger Jørstad, Per Norstrøm og Bjørn F. Peckel vært kinosjefer på deltid. Eli Røthe ble ansatt som kulturkonsulent med kinoen som spesielt ansvarsområde 1. januar 1996 og ble Steinkjers første heltidstilsatte kinosjef i mars 1993, med kontor på Dampsaga. Hun sluttet i 2003. Etter det var kommunes kultursjef kinosjef. Fra 1. januar 2007 tiltrådte Kjetil Tronstad sjefsstolen.

Kinoen har oppigjennom tiden hatt en slitesterk og trofast betjening. Her nevnes de som har fått hederstegnet «miniatyren» av Norske Kommuners Sentralforbund for lang og tro tjeneste: Kinomaskinist Einar Kristiansen, billettør Magnus Sjøvold, kontrollør Gunnar Toldnes og kinomaskinist Olav Strømstad.

Bilder
 
Relaterte artikler
Dampsaga kulturhus
Gimle [forsamlingshus]
Steinkjer samfunnshus [Kongens gate 26]
Mer om ...
Kultur
Næringsvirksomhet
Av interesse ...
Olsen, Sverre
Hilmar Alexandersen-statuen
Jørstad, Birger
Bjerkem, Jakob
Offentlige bad [i Steinkjer]
Hjelte, Claus
Teater-/kinobrakka Steinkjersannan
Nordlek 2012
Vålen skole
Austli skole
...et oppslagsverk om Steinkjer
- på nett!

Redaksjonen - Tips en venn - Utskrift - Kontakt oss - Følg Steinkjerleksikonet på Facebook - Følg Steinkjerleksikonet på Twitter - RSS feed
Creative Commons License
Steinkjerleksikonet er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge Lisens
Annonser
Annonser på Steinkjerleksikonet
Ta kontakt

Status oppkjørte skiløyper

GPS-info fra løype- maskinene på Byafjellet og Henningvola.
www.steinkjerleksikonet.no

Abonner på Steinkjer-Avisa

Steinkjernytt i postkassen hver fredag.
www.steinkjer-avisa.no

Egge museum

Aktiviteter og opplevelser hele året.
www.eggemuseum.no

Steinkjer bibliotek

Mye mer enn bøker!
http://steinkjer.folkebibl.no/

Kjøp Steinkjer-litteratur på nett

Foreningen gamle Steinkjer har nettbutikk med Steinkjerhistorie.
www.gamlesteinkjer.net

Steinkjerleksikonet på Facebook

Diskuter Steinkjer- leksikonet på Facebook
www.steinkjerleksikonet.no

Steinkjerleksikonet tvitrer

Følg Steinkjer- leksikonet på Twitter
www.steinkjerleksikonet.no
Annonsere?
Ta kontakt