Dugnad er frivillig dumping
2011-05-29
Dugnad er gratis dugelighet. Og det er fint at alt ikke måles i penger, som å delta i pengedugnader.
Denne uka leste jeg boka «Den norske dugnaden». Dugnad ble for noen år siden kåret til Norges nasjonalord. Kanskje er ikke fenomenet unikt norsk. Men det har røtter til det gamle bondesamfunnet. Og fenomenet ble gjødslet i forbindelse med gjenoppbyggingen av Norge etter andre verdenskrig.
Det er blitt vanskeligere å drive dugnad. Offentlige regler og krav skaper behov for kunnskap og formalkompetanse. Kremkaker krever mattilsyn, elektrikeren må være autorisert, og dagens momsregler krever minst revisorkompetanse. Det holder ikke med frivillig amatørarbeid. Yrkeskompetanse og profesjonell kunnskap blir nødvendig.
Men kompetanse er en del av opprinnelsen til dugnaden. Begrepet stammer fra å duge: det å mestre noe, eller ha en dyktighet. Det har bestandig vært sånn at bare ved å duge kan man delta på dugnad. Men formene for dugelighet har endret seg med tida.
Også i dag er dugnaden et økonomisk virkemiddel for sivilsamfunnet. Men dugnadstenkingen har endret seg. Mens dugnaden før var gratisarbeid for fellesskapet eller for å hjelpe venner, er motivasjonen i dag i større grad selvrealisering og belønning. Er du blakk får du gratisbilletter, som nysinglet treffer du folk, eller du kan skaffe deg arbeidserfaring.
Jeg leste i Trønder-Avisa at Steinkjerfestivalen mangler 150 frivillige en drøy måned før det hele starter. For å trekke til seg frivillige argumenteres det med belønning: bestem selv når du vil ha fri (underforstått når du vil bruke fribilletten) og meld deg tidlig så får du delta på kick-off-arrangementet med gratis mat, drikke og live underholdning.
Spesielt interessant er det er at man kan selge gratisarbeid. Lag og foreninger påtar seg kollektiv gratisarbeid mot betaling. Det høres nesten ut som et paradoks. I praksis innbærer det at enkeltpersoner arbeider gratis for laget, mens laget får betaling for arbeidet.
For arrangementet betyr det at arbeidet ikke er gratis, men billig. Og for laget gir det kjærkommen inntekt i kassa. Mens vi som enkeltpersoner gir bort kunnskap og kapasitet. Her er det et slags hierarki av butikk: de kommersielle aktørene kjøper tjenester fra ideelle lag og foreninger, som igjen drar veksler på medlemmenes tid, muskler og kunnskap.
Dette er frivillig dumping. Vi er villig til å dumpe betalingen, og godta dårlig arbeidsforhold for en god sak.
Det er fint at ikke alt måles i penger, og at vi kan gjøre noe uten å få betaling – som å bidra til pengedugnader.
Leserkommentarer
Ny leserkommentar
Steinkjerleksikonet.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som strider i mot våre kommentarregler.
Regler for leserkommentarer på Steinkjerleksikonet.no:
- Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
- Rasistiske, usømmelige og diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
- Skriver kort.
- Steinkjerleksikonet.no har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
- Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt.
- Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
- Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
Innlegg blir slettet hvis de bryter med våre regler.