Å berøre er for de viktige anledningene.
Jeg er ikke noe klemmemenneske. Verken når det gjelder å gi eller å få klemmer. Det er noe med at du kan ikke få en klem uten å gi en – og motsatt. Derfor er klemming en handling for de viktige anledninger.
På torsdag fikk jeg en klem – en god og spontan berøring - som jeg har tenkt på flere ganger etterpå. Den var av ei av nobomor fra oppvekst femti år tilbake på Guldbergaunet.
Hei, er det du ja. Jeg kjent nesten ikke igjen deg jeg. Håret har jo forsvunnet og det lille som er igjen har blitt så grått, var kommentaren - etterfylte av ei skikkelig latterkule og en klem. Han var med naboungen også, som kjentmann.
For ei tid tilbake klemte jeg en av noboungene – i en alt for tidlig begravelse. Plutselig hadde det gått bortimot tjue år siden sist vi satt sammen rundt middagsbordet. Klemmen var bare helt naturlig.
Jeg er for å reservere klemmene til de anledningene de virkelig hører hjemme. Når man ikke trenger å si noe, og meningen er: Ser deg – og godt er det!
Leserkommentarer
Ny leserkommentar
Steinkjerleksikonet.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som strider i mot våre kommentarregler.
Regler for leserkommentarer på Steinkjerleksikonet.no:
- Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
- Rasistiske, usømmelige og diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
- Skriver kort.
- Steinkjerleksikonet.no har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
- Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt.
- Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
- Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
Innlegg blir slettet hvis de bryter med våre regler.