Da proprietærene var samfunnsutviklere
2013-09-16
For 150-år siden var By gård en kunnskapsbedrift, til nytte for Steinkjer, regionen og Norge.
I helga hadde jeg gleden av å nyte kulturminnedagen på
By gård og å bli inspisert av Marit og Asbjørn Hellan som fortalte om henholdsvis Fredrikke Marie Qvam og historien om By gård.
By gård har en spennende fortid, på mange måter. En av sine historiske storhetstid hadde gården på midten av 1800-tallet under eierskap av
David Andreas Gram. Flere av dagens bygninger på gården er satt opp da. Også etter datidens målestokk måtte de ha vært usedvanlig store. Den 150-år gamle stallbygningen hadde dimensjoner nok til å bli gjort om til et moderne løsdriftsfjøs for ikke så lenge siden.
Men jeg merket meg spesielt utsagnet om at proprietæren var en viktig samfunnsutvikler. Proprietær betyr godseier, og underforstått en som ikke nødvendigvis drev gården selv. Og det var faktisk noe som skapte utvikling. Gram importerte kompetanse fra utlandet, både Sveits og Skottland, noe som førte til utvikling både når det gjaldt bruk av jord, skog og vatn.
Ja, ikke bare importerte han folk, men også dyr. Blant annet skaffet han kyr som var mye større enn de opprinnelige norske ku-rasene. Og i hesteoppdrettet ble det brukt ny raser som hadde fortreffelige egenskaper. Det var på den tida da det var mangel på mat og hesten var et nyttedyr.
Gjennom utenlandsk kompetanse startet vekselbruk av jorda, altså at man fikk større avlinger når man varierte fra år til år hva man brukt jorda til. Og ikke minst hadde man smie, hvor man smidde ploger og laget vogner og annet landbruksverktøy. Plogen var en teknologisk nyvinning som langt på vei revolusjonerte jordbruket. Og ressursene ble videreforedlet. Man etablerte Norges første meieri, anla mølle, sagbruk og mer til.
Kanskje viktigst av alt var at det ble startet landbruksskole: altså tatt grep for å dele kunnskap. Det er selvsagt vanskelig å vurdere hva dette betydde for regionen, men positivt var det.
Oppi dette vokste Fredrikke Marie Qvam opp, dama som skulle bli viktig for Norge på mange måter. I år er hun «revitalisert» som en av de viktige i forbindelse med at kvinnene i Norge fikk stemmerett i 1913. Men like interessant var det å høre refleksjonen rundt oppveksten til Fredrikke på By gård. Materielt sett langt «over» folk flest. Men kanskje ble hun den hun ble på grunn av radikale foreldre og et mangfold av impulser og kunnskap fra inn- og utland på By.
Og alt dette skjedde i Steinkjer …
Leserkommentarer
By va itj på Steinnter, de va på By!
Skrevet av Gunnar E. Kristiansen, 2013-09-17 12:11:09
Fredrikke Marie vaks opp på By, som da va i Sto`, men seinar vart te Ægge - no sei di de va i Steinnter: En liten tilsnikelse ville kanskje både a Fredrikke å de aijnner ha sagt. Fer da va Byafossen et utviklingssentrum på Innherred. Steinnter lå attme sjø`n å va go å ha som hamn ferr nå tå produkta frå By, Helje å Rein samt de aijnner bøgdin i Sto som skoijll æksporteres te Ænglaijnn å kontonente.
Vi må itj vårrå så småle tå ås ajll deijnn ti de hi verri følk førri ås å.
Ny leserkommentar
Steinkjerleksikonet.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som strider i mot våre kommentarregler.
Regler for leserkommentarer på Steinkjerleksikonet.no:
- Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
- Rasistiske, usømmelige og diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
- Skriver kort.
- Steinkjerleksikonet.no har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
- Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt.
- Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
- Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
Innlegg blir slettet hvis de bryter med våre regler.