En genistrek av et drittsystem i Steinkjer nøt internasjonal oppmerksomhet.

Et bilde fra en kollega som viser tre japanske professorer som kikker ned i kloakksystemet i Steinkjer vakte interesse.

Bakgrunnen for bildet er den at rundt 1990 var kloakksystemet i Steinkjer verdensberømt, uten at kommunalteknikerne – og innbyggerne − i Steinkjer visste om det. Da ble det karakterisert som en genistrek. I dag ville vi vel ha kalt det en innovasjon.

Sommeren 1991 var det en bukett japanere på besøk i Steinkjer og studerte avløpssystemet vårt. Ikke en hvilken som helst bukett heller: professorer fra Universitet i Tokyo. I Steinkjer hadde man utviklet et såkalt avskjærende avløpsnett, sammen med Norges Tekniske Høgskole (NTH) (i dag NTNU) og førsteamanuensisen Sveinn T. Thorolfsson. Det ukonvensjonelle Steinkjersystemet ble presentert på en verdenskonferanse for avløpsingeniører og vakte stor intensjonal interesse.

Det får meg til å tenke på det at Steinkjer kommune er ganske spenstig egentlig og har vært, og er, i forkant når det gjelder nye løsninger. Ingen nevnt, for da hadde sikker mange blitt glemt og utelatt. Som innbyggere nyter vi godt av det og tar det som en selvfølge. Det er noe med at vi vet ikke hva vi har før vi mister det.

Bare de siste ukene har vi lest i avisene om at Steinkjer kommune er med og utvikler tredje generasjons trygghetsalarmer og er pionerer i bruk av Rismelen i folkehelsearbeid. Det gleder meg stort både som innbygger og kunnskapsarbeider.

Vi burde hatt en måte å påskjønne utviklerne og fått synliggjort de lure grepene som gjøres slik at vi som innbyggere kunne kjent litt på hvor heldig vi er som nyter godt av dette. Det er så lett å ta velstanden som en selvfølge.

---

Steinkjerleksikonet.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som strider i mot våre kommentarregler.