Tradisjoner er magiske. Du blir avhengig. I år var det tjuende gangen vi var i barneselskap – nissefest – på Bruåsen i Ogndal.

For tjuende året var det nissefest på Bruåsen fjerde juledag. Et initiativ fra Ragnhild og Hugo, som i alle år har holdt hus og mat.

Nissefesten er et barnearrangement. I alle fall var det det. Åtte voksne og seks juniorer var beholdning de første årene. Fire familier som egentlig ikke møtes ved så mang andre anledninger enn i jula. Utkledd som nisser og utstyrt med leiker møtte vi i Ogndal.

Tradisjon tro var det graut i år også, rød saft, grautpligg og kaffe. Egentlig har jeg ikke noe stort nissetalent – kanskje en fjompenisse - i alle fall hvis man skal dømme etter matvanene. De siste tjue porsjonene med graut har jeg spist på fjerdedagen i jula.

Men hva gjør man ikke for å jakte på mandelen og vinne mandelpremien. Legendarisk er marsipanpuppene fra red-light district i Amsterdam som var premie en gang i tiden. Vi har en nattserk med påskriften «No e d DDE-jul igjen», som stammer fra Nissefesten. Men mest vanlig er det med marsipangriser som premie. Men de har satt sine spor de også.

Årets gjesteliste var større enn noen sinne – ja i år altså! For smånissene har blitt store, de også, Tross alder prioriteres nissefesten. Den har blitt en tradisjon som ikke må brytes. Selv om smånissen når bor både i Oslo, Voss, Trondheim og andre «utposter», så hører grautlaget i Ogndal med til julas ritual.

I årenes løp har en del kjærester kommet - og gått. Noen gjestenisser har det også vært, men de har vært sporadiske. For to år siden var den første mininissen med – så rekrutteringen har startet.

Foruten måltidet så har innholdet endret seg litt. Ja også antrekket. Med årene har vi blitt mindre nissete. De første årene var det mest fysiske leiker. Lenge var Hugos finne-fram-leiken en høydare. Da gikk det vilt for seg. Katta Nøste rømte gjerne husene, og enkelte småttiser kom i klem i de voksnes iver etter å finne fram. Ikke greit å finne rare ting i andres hus. Men stort sett skjedde det ingen alvorlige ulykker. Men et ribbet juletre, en kastrert juledekorasjon og litt småsvinn og omkostninger har det blitt.

Etter hvert som den fysiske leiken avtok kom en periode med quiz – og andre intrikate kunnskapsøvelser. Både identifisering av manipulerte bilder, å gjenkjenne julesanger på tegnspråk og vanskelige gåter har stått på programmet. Til og med spåkjerringer og -menn har vi vært.

I år var det hele mer rolig. Begynner vi å bli satt? Men praten gikk desto mer livlig. I år var vi forresten nisser uten grenser – det var en danske blant oss …

Det er noe rart med tradisjoner. Plutselig er du avhengig. De knytter sosiale bånd som har en magisk styrke og holdbarhet – på tvers av generasjoner. Da er det bare å glede seg til neste år!

---

Steinkjerleksikonet.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som strider i mot våre kommentarregler.