Steinkjerleksikonet

Steinkjerleksikonet

...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!

Blogg

Det som engang var ei negerdukke

2010-04-06
For 30 år siden ga foreldrene mine meg en gave som skremte livskiten av meg: Noe så skummelt som en sjokoladebrun babydukke med krusete år hadde jeg aldri sett før…

MANGFOLD: Steinkjers gater har blitt litt mer multikulturelle på de 30 årene som har gått siden jeg fikk negerdukke til bursdagen min og ble livredd for den.
MANGFOLD: Steinkjers gater har blitt litt mer multikulturelle på de 30 årene som har gått siden jeg fikk negerdukke til bursdagen min og ble livredd for den.
Det var i 1980, og jeg fylte fire år og var stor jente i forhold til broren min som bare var tre. Pakken lå og venta på meg på stua da jeg sto opp, grytidlig og superspent. Jeg reiv av papiret – og der lå den: Negerdukka.

Her er det på sin plass å skyte inn en liten unnskyldning for bruken av ordet ”negerdukke” – som ikke er lov i norsk språk lenger. Men på 1980-tallet var denne dukka ei negerdukke, og jeg kan heller aldri huske at den hadde noe annet navn hos oss.

De stolte (og politisk korrekte) giverne ventet spent på bursdagsbarnets reaksjon. Og den kom, selv om den kanskje ikke var helt som de hadde håpet: Jeg hylskreik, kastet dukka fra meg, gjemte meg på badet og var helt utrøstelig til mamma lovte dyrt og hellig at dukka var borte. Noe så skummelt hadde jeg aldri sett før…

Siden kom dukka fram igjen, forsiktig og i ”små porsjoner” til jeg hadde vent meg til den. Det gikk egentlig veldig fort. Snart lekte broren min og jeg med negerdukka og de andre dukkene.

Siden den mørke dukka kom fra Afrika (det hadde mamma sagt), fikk den etter hvert sitte inne i finstua og være ”misjonsmarken”. Vi besøkte den der med de andre dukkene, og ga den mat og sjekket om den var frisk. Jeg hadde på denne tida ”misjonær i Afrika” øverst på lista over hva jeg ville bli når jeg ble stor.

Historien om hvor redd jeg ble for negerdukka har fulgt meg opp gjennom livet, som vennskapelig, familiær mobbing. Historien gjør lykke i dag, og alle flirer og synes det er morsomt. Men i 1980 var det faktisk grunn til å snu hodet dersom en så en person med sjokoladebrun hud i Steinkjer.

Noen år senere, men fortsatt på 80-tallet, fikk vi en fjøsavløser fra Afrika, og han het Hilton. Vi syntes det var veldig eksotisk, og jeg husker at vi ungene spurte og grov om afrikanske dyr og jungelen…

Jeg er ingen lokalhistoriker, så jeg vet egentlig ikke akkurat når det fargerike fellesskapet virkelig kom til Steinkjer. Men jeg vet at det i dag er innslag fra alle verdenshjørner en selvfølgelig ting i Steinkjers gater, og jeg og familien min har flere venner som har sitt opphav langt utenfor Norges grenser.

Jeg tviler meget sterkt på at unger i Steinkjer i dag friker ut dersom de får ei dukke med mørk hudfarge. Sannsynligvis har de allerede venner av alle hudfarger i barnehagen. Kanskje er mor eller far fra et annet land også. Det har skjedd ganske mye på 30 år, og Steinkjer har egentlig blitt ganske multikulturell.

Ingen samfunnsendring kommer helt smertefritt, og noen konflikter har det selvfølgelig også vært. En gang tidlig på 90-tallet husker jeg at jeg gikk i 17.-maitoget på Steinkjer under gruppa ARGIS – anti-rasistisk senter i Steinkjer. Vi var en gjeng ungdommer som mente at vi så tegn til rasisme, og det måtte bekjempes.

Det er fristende å bruke min egen gradvise tilvenning til negerdukka som et bilde på det som har skjedd i Steinkjer, men jeg har lyst til å la være. For i min lek tidlig på 80-tallet ble aldri den mørke dukka noen fullverdig del av resten av ”dukkefamilien” – hun var alltid misjonsmark, eller i alle fall noe annet enn de andre. Det var heller dårlig med integreringen i dukkestua vår, kan en si…

Hvordan er dette i Steinkjer? Jeg vet ikke, for å være helt ærlig. Og jeg er kanskje ikke den som bidrar mest sjøl heller, dessverre. De fleste vennene mine er like norske som ostehøvelen.

Flere av masterstudentene i kullet mitt på NTNU skal bruke hovedoppgaven sin til å se på dette med integrering, om ikke akkurat i Steinkjer så i andre bygder og bygdebyer. Jeg både gleder og gruer meg til å se hva de finner ut.


Leserkommentarer

Ny leserkommentar


Steinkjerleksikonet.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som strider i mot våre kommentarregler.

Regler for leserkommentarer på Steinkjerleksikonet.no:

  • Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  • Rasistiske, usømmelige og diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  • Skriver kort.
  • Steinkjerleksikonet.no har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  • Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt.
  • Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
  • Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.

Innlegg blir slettet hvis de bryter med våre regler.

Steinkjer leksikon logo
29.03.24
S
teinkjer
leksikonet
...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!
Oppslagsord

A B C D E F
G H I J K L
M N O P Q R
S T U V W X
Y Z Æ Ø Å ?
Søk
(i hele nettstedet)
 
 
Antall artikler:
3505
Antall bilder:
5314

 
 
Blogg

Det som engang var ei negerdukke

2010-04-06
For 30 år siden ga foreldrene mine meg en gave som skremte livskiten av meg: Noe så skummelt som en sjokoladebrun babydukke med krusete år hadde jeg aldri sett før…

MANGFOLD: Steinkjers gater har blitt litt mer multikulturelle på de 30 årene som har gått siden jeg fikk negerdukke til bursdagen min og ble livredd for den.
MANGFOLD: Steinkjers gater har blitt litt mer multikulturelle på de 30 årene som har gått siden jeg fikk negerdukke til bursdagen min og ble livredd for den.
Det var i 1980, og jeg fylte fire år og var stor jente i forhold til broren min som bare var tre. Pakken lå og venta på meg på stua da jeg sto opp, grytidlig og superspent. Jeg reiv av papiret – og der lå den: Negerdukka.

Her er det på sin plass å skyte inn en liten unnskyldning for bruken av ordet ”negerdukke” – som ikke er lov i norsk språk lenger. Men på 1980-tallet var denne dukka ei negerdukke, og jeg kan heller aldri huske at den hadde noe annet navn hos oss.

De stolte (og politisk korrekte) giverne ventet spent på bursdagsbarnets reaksjon. Og den kom, selv om den kanskje ikke var helt som de hadde håpet: Jeg hylskreik, kastet dukka fra meg, gjemte meg på badet og var helt utrøstelig til mamma lovte dyrt og hellig at dukka var borte. Noe så skummelt hadde jeg aldri sett før…

Siden kom dukka fram igjen, forsiktig og i ”små porsjoner” til jeg hadde vent meg til den. Det gikk egentlig veldig fort. Snart lekte broren min og jeg med negerdukka og de andre dukkene.

Siden den mørke dukka kom fra Afrika (det hadde mamma sagt), fikk den etter hvert sitte inne i finstua og være ”misjonsmarken”. Vi besøkte den der med de andre dukkene, og ga den mat og sjekket om den var frisk. Jeg hadde på denne tida ”misjonær i Afrika” øverst på lista over hva jeg ville bli når jeg ble stor.

Historien om hvor redd jeg ble for negerdukka har fulgt meg opp gjennom livet, som vennskapelig, familiær mobbing. Historien gjør lykke i dag, og alle flirer og synes det er morsomt. Men i 1980 var det faktisk grunn til å snu hodet dersom en så en person med sjokoladebrun hud i Steinkjer.

Noen år senere, men fortsatt på 80-tallet, fikk vi en fjøsavløser fra Afrika, og han het Hilton. Vi syntes det var veldig eksotisk, og jeg husker at vi ungene spurte og grov om afrikanske dyr og jungelen…

Jeg er ingen lokalhistoriker, så jeg vet egentlig ikke akkurat når det fargerike fellesskapet virkelig kom til Steinkjer. Men jeg vet at det i dag er innslag fra alle verdenshjørner en selvfølgelig ting i Steinkjers gater, og jeg og familien min har flere venner som har sitt opphav langt utenfor Norges grenser.

Jeg tviler meget sterkt på at unger i Steinkjer i dag friker ut dersom de får ei dukke med mørk hudfarge. Sannsynligvis har de allerede venner av alle hudfarger i barnehagen. Kanskje er mor eller far fra et annet land også. Det har skjedd ganske mye på 30 år, og Steinkjer har egentlig blitt ganske multikulturell.

Ingen samfunnsendring kommer helt smertefritt, og noen konflikter har det selvfølgelig også vært. En gang tidlig på 90-tallet husker jeg at jeg gikk i 17.-maitoget på Steinkjer under gruppa ARGIS – anti-rasistisk senter i Steinkjer. Vi var en gjeng ungdommer som mente at vi så tegn til rasisme, og det måtte bekjempes.

Det er fristende å bruke min egen gradvise tilvenning til negerdukka som et bilde på det som har skjedd i Steinkjer, men jeg har lyst til å la være. For i min lek tidlig på 80-tallet ble aldri den mørke dukka noen fullverdig del av resten av ”dukkefamilien” – hun var alltid misjonsmark, eller i alle fall noe annet enn de andre. Det var heller dårlig med integreringen i dukkestua vår, kan en si…

Hvordan er dette i Steinkjer? Jeg vet ikke, for å være helt ærlig. Og jeg er kanskje ikke den som bidrar mest sjøl heller, dessverre. De fleste vennene mine er like norske som ostehøvelen.

Flere av masterstudentene i kullet mitt på NTNU skal bruke hovedoppgaven sin til å se på dette med integrering, om ikke akkurat i Steinkjer så i andre bygder og bygdebyer. Jeg både gleder og gruer meg til å se hva de finner ut.


Leserkommentarer

Ny leserkommentar


Steinkjerleksikonet.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som strider i mot våre kommentarregler.

Regler for leserkommentarer på Steinkjerleksikonet.no:

  • Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  • Rasistiske, usømmelige og diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  • Skriver kort.
  • Steinkjerleksikonet.no har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  • Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt.
  • Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
  • Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.

Innlegg blir slettet hvis de bryter med våre regler.

Mest lest
Offisielle flaggdager
Prost
Gram, Bjørn Arild
Steinkjer kirke
Foosnæs, Henrik
HAT
Sandvika fjellstue
Verrans kommunevåpen
Sist oppdatert
Steinkjerbygg [innbyggerbetegnelse]
Runevegen
Høvdingvegen
Brynjevegen
Steinkjer treplantningsselskap
Steinkjerbygg AS
Høvdingvegen 10 [Høvdinggården]
Saxvik, Kjell
Aktuelt
God påske! (27.03.24)
Årsmøte i Foreningen gamle Steinkjer (20.03.24)
Lølandet (10.03.24)
Statens landbruksmaskinskole (26.02.24)
Påssåbyen etter bombingen (22.02.24)
Flere...
...et oppslagsverk om Steinkjer
- på nett!

Redaksjonen - Tips en venn - Utskrift - Kontakt oss - - Følg Steinkjerleksikonet på Twitter - RSS feed
Creative Commons License
Steinkjerleksikonet er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge Lisens
Annonser
Annonser på Steinkjerleksikonet
Ta kontakt

Steinkjerleksikonets podkastkanal

Korte lydbilder – alltid tilgjengelig - på YouTube.
www.youtube.com/

Status oppkjørte skiløyper

Løypeinformasjon i Steinkjer. Zoom inn for detaljer.
www.skisporet.no

Steinkjerarkivet

Steinkjerbilder fra historielagene i Steinkjer
www.steinkjerarkivet.no/

Egge museum

Aktiviteter og opplevelser hele året.
www.eggemuseum.no

Steinkjer bibliotek

Mye mer enn bøker!
http://steinkjer.folkebibl.no/

Kjøp Steinkjer-litteratur på nett

Foreningen gamle Steinkjer har nettbutikk med Steinkjerhistorie.
www.gamlesteinkjer.net

Steinkjerleksikonet på Facebook

Diskuter Steinkjer- leksikonet på Facebook
www.steinkjerleksikonet.no
Annonsere?
Ta kontakt