Jeg har akkurat hjulpet to lam til verden med brutal handmakt, mens dyrlegen ga moralsk støtte på telefon! Heldigvis ser alt ut til å gå bra med mor og barn.

Sauen Villfrid ga alle tegn til at den gjerne ville kvitte seg med lammet i magen, men plutselig stoppet fødselen opp. Lammet satt bom fast, og Villfrid ble lam i bakbeina og greide ikke å reise seg. Sauen presset og presset, rullet med øynene og hadde det vondt, men det hjalp ikke.

Bare en liten, hvit klov og noe som nesten måtte være en liten snute stakk ut. Til tross for store anstrengelser fra Villfrid, kom den ikke videre. Gubben og jeg ble raskt enige om at vi var nødt til å hjelpe dem. Men hvordan?

Ingen av oss hadde kjent inni en fødende sau før, men begge hadde lest boka. Når vi i tillegg fikk moralsk telefonstøtte fra dyrlege og nabo Anita, skjønte vi at nå var tiden kommet til å få litt praktisk jordmorerfaring. Gubben fant fram en laaang plastikkvott.

Anita mente at det muligens kunne bli et problem at bare den ene foten pekte framover mot fødselsåpningen. Jeg forsøkte fortvilet å finne den andre, jeg prøvde å skyve lammet innover igjen for å få bedre plass og jeg merket at det jeg gjorde var vondt for sauen. Noe så grusomt!

Jeg er så glad i dyrene mine, og jeg hater mer enn alt i verden å se på at noen av dem lider. Noe måtte gjøres. Siden dyrlegenabo Anita var langt av lei på hyttetur og ikke kunne komme, bestemte vi oss for å prøve dyrlegevakta. Kunne han hjelpe sauen og lammene?

Den erfarne dyrlegen, som het Svendsen, tok situasjonen mer med ro enn meg. Han foreslo både lirking og trekking for å få løs lammet. Og om det virkelig ble nødvendig, ville han rykke ut og hjelpe oss.

-Vanligvis går det helt bra å dra ut lam etter hodet og en framfot, sa Svendsen, - og husk at de faktisk tåler å trekkes ganske hardt i. Lammet tåler sannsynligvis mye mer enn du tror!

Jeg glemmer aldri følelsen av å fomle fortvilet rundt inni en sau på leit etter noe å trekke hardt i, uten å rive hodet av lammet. Og du aner bare ikke hvor hardt jeg faktisk trakk! Jeg hadde egentlig gitt opp alt håp om å berge lammet, her handlet det om søya og lam nummer to.

Til slutt ga det etter, og lammet skled ut. Og det levde og hev etter pusten! Lammet var veldig stort, nesten like stort som Lambda som ble født for fem dager siden.

Jeg kjente inni sauen igjen, det var enda et lam. Det var lett å trekke det fram, og det levde også. Så herlig! Villfrid var heller ikke lam i bakbeina lenger, og hun kviknet til da hun begynte å slikke ren lammene sine.

I kampens hete glemte jeg å sjekke hvilket kjønn lammene har, men det første var stort og hvitt og det siste var lite og svart. Navn får vi finne senere. Jeg er fortsatt helt skjelven, men det gikk helt bra med alle sammen.

---

Steinkjerleksikonet.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som strider i mot våre kommentarregler.