Jernbaneundergang - Byafossen

Hvelvjernbaneundergang på Byafossen: Den eneste på strekningen Hell−Sunnan. (Foto: Morten Stene [1. august 2017])

Steinhvelvjernbaneundergang på Byafossen. Den eneste på strekningen Hell-Sunnan.

Jernbaneundergang. Steinhvelv. Byafossen. Bygd i 1904/1905 i forbindelse med bygging av Hell−Sunnan-strekningen av Nordlandsbanen. Opprinnelig kalt «Undergang for vei til By bruk».  

Tekniske detaljer

Undergangen er eneste steinhvelvundergang på strekningen Hell−Sunnan. Undergangen har en bredde på 4 meter. Bruddsteinshvelvet er 60 centimeter trykt. Høyden er 4, 5 meter. Byggverket er såkalt flåtefundamentert. Undergangen kostet 10.562,75 kroner da den ble bygd, og var den mest kostbare undergang på strekningen Rinnleiret−Sunnan.

Bortgjemt og unik

I dag er undergangen en bortgjemt gigant av et byggverk, som har gjort jobben sin i over hundre år. Undergang ligger i ingenmannsland, men gjør nytt for lokale turgåere.

Industribedriften Helge-Rein-By Brug er historie, og den offentlige vegen er lagt om. Kanskje derfor har undergangen fått stå i fred. Det er åpenbart at fire meter ikke hadde vært tilstrekkelig vegbredde i dag. Undergangen er et unikt byggverk på Hell−Sunnan-strekning av Nordlandsbanen.

Dryppstein (stalaktitt)

Vi ser at det har dannet seg dryppsteiner i hvelvet. Vann med oppløst karbondioksid fra lufta, løser opp kalken som finnes i steinene eller byggemateriale, og danner istapplignede dryppsteiner (stalaktitter). Prosessen kalles kjemisk erosjon og foregår over alt hvor det er kalkstein i naturen eller brukt kalkholdige byggematerialer.

(Stalaktitt er en betegnelse for en type dryppstein, som kan forekomme i kalksteinsgrotter. De dannes ved at hver dråpe avsetter en liten mengde kalkspatt. Variasjon i vann- og luftgjennomstrømning avgjør form og hvor fort de vokser. Er vannet for eksempel også jernholdig kan det gi rustgul farge.)

Kilder